|
Kattunger fra Schibboleth / Oppdretter: Mona Anisdahl / Foto: Kongro
Britisk Korthår, som ofte omtales som «Britter», har sitt opphav i England.
Den er den største og kraftigste av korthårsrasene, og minner mye om en myk og god teddybjørn.
Forfedrene til dagens Britiske Korthår var store, robuste, korthårede katter som ble tatt med til Storbritannia når Romerriket
spredde seg til øyriket.
I Storbritannina lærte folk seg å verdsette denne kattens utpregede jaktinstinkt, som holdt mus og rotter unna matlagrene.
Allerede ved verdens første katteutstilling (Crystal Palace, London, 1871) ble det vist frem vakre, blå korthårskatter, og disse
fikk mye oppmerksomhet. Folk var fascinert av at en katt kunne ha en slik farge og være så vakker og raseren, og samtidig være
til nytte i hager og bakgårder.
Omkring 1880 startet man organisert avl på korthårskatter, baserte på store og kraftige eksemplarer. Spesielt den blå
fargevarianten var populær, men også andre varianter fantes.
Etter annen verdenskrig ble flere korthårskatter eksportert til andre deler av Europa, og de engelske linjene havnet etterhvert også
her i Norden.
I starten skilte man ikke mellom det som i dag er de tre separate rasene Britisk Korthår, Europé og Chartreux, men i 1982
vedtok FIFé at Britisk Korthår skulle være en egen rase. Standarden sa at
en Britisk Korthår skulle være en kraftigere katt, med kortere lemmer og hale enn en Europé.
Godkjenningen førte til at alle katter som hittil hadde stått oppført som Europeisk Korthår, men som etter standarden var
nærmere Britisk Korthår i utseende, ble omregistrert som Britisk Korthår.
Kilder:
Cobbykatten
/ Brittevennen
/ Artikkel av Britt Marie Rasdal, (N)Crispy
|
