|
(N)Sunnaneng's Idunn / Eier: Anne Grete Langeland / Foto: Kongro
Historien om rasen Exotic startet i USA rundt 1960 med en helt annen rase,
Amerikansk Korthår.
Oppdrettere av Amerikansk Korthår var på denne tiden på utkikk etter en måte å forbedre type og farger på sin rase.
De mente løsningen kunne være å parre sine Amerikansk Korthår med sølv-Persere, i håp om å få den nydelige
sølvpelsen og den grønne øyefargen over på sin rase.
Kattungene de fikk var riktignok vakre, men de lignet overhodet ikke på Amerikansk Korthår.
Jane Martinke, en oppdretter av Amerikansk Korthår, så hvordan disse parringene gradvis ødela for rasen, ved at den gikk mer og
mer bort fra sitt sanne utseende. Samtidig syntes hun jo at disse nye kattene var nydelige, og fikk derfor ideen om at de kanskje
kunne danne grunnlaget for en helt ny rase.
I 1966 sendte hun inn forslag til The Cat Fanciers' Association, CFA om å etablere
en ny rase.
I utgangspunktet ville man at navnet på denne nye rasen skulle være «Sterling», på grunn av den vakre sølvfargen. De skulle se ut
som Persere, men ha kort, plysjaktig pels.
Arbeidet endte imidlertid i en standard for en rase ved navn «Exotic Shorthair». Selv om man opprinnelig hadde sett på den nye rasen
som en sølvrase, ble den godkjent i alle Perserens farger.
I tillegg til parringene mellom Amerikansk Korthår og Perser, gjorde de tidlige oppdretterne også noen parringer mellom Amerikansk Korthår
og Burmeser, og noen få med Russian Blue. I Europa var det først og fremst Britisk Korthår som ble brukt.
I starten møtte man stor motstand blant Perser-oppdrettere, og det var vanskelig å få brukt gode Perser-linjer i arbeidet med Exotic. Men
etterhvert som rasen ble mer etablert og populær, myknet Perser-oppdretterne opp og flere og flere Perser-linjer ble brukt.
Exotic ble anerkjent som rase i The Fédération Internationale Féline, FIFé i 1986.
Kilde:
The Cat Fanciers' Association
|
