|
Sommeren 2007 fikk vi vår første rasekatt, Abyssiner-gutten Findus.
I høst ønsket vi å utvide familien ytterligere, mest for å gi Findusen lekekamerat, og da ble det Burmeser-selskap i hunnkatten
(N)Katthula's Fiorella, kalt Fia.
Fia kom inn i huset med den største selvfølgelighet fra dag én.
Vi merket allerede da vi hentet henne at her hadde vi en katt med virkelig selvtillit og bunnsolid trygghet.
Hun sov hele veien hjem fra oppdretteren, Irene Antonsen i Sandefjord, uten å bry seg det minste om at hun var i et bur
eller på vei vekk fra familien sin.
Da hun vel kom hjem til oss, var hun først noe skeptisk til Findus, dog han nok var enda mer skeptisk til henne.
Men etter to dager, var de uadskillelige!
Vi ventet ytterligere noen dager med å introdusere henne for hundene ( de bor primært i kejllerstua, så det fungerer å gjøre det sånn.)
Fia er akkurat like fantastisk som man har lest at Burmeseren skal være.
Hun er utrolig kjælen, og vil helst sitte oppå deg hele tiden. Flytter man henne vekk, kommer hun tilbake med en gang.
(Nei er ikke altså nødvendigvis nei på Burmeservis ...)
Samtidig har hun tæl så det holder. Hun får jo kjørt seg endel med Findus, som nå er ni måneder og endel større enn henne.
Men hun takler det fint, og er minst like voldsom tilbake, og sier ifra når hun har fått nok av han.
Fia har nok lært noen Abyssiner-triks av Findus når det gjelder mat, hun har nemlig forstått at om man hopper opp på
kjøkkenbenken eller spisebordet under en middag, er sjansen stor for at man greier å snappe til seg noe godt ... (Og vi som hadde
hørt at Burmesere ikke er spesielt glade i menneskemat ... vel vel, dengang ei.)
Men hun er flink til å spise tørrfôret sitt også, og har, i motsetning til Findus, ingen spesifikke favoritt-tørrfôr på menyen, samt
at hun elsker å drikke vann.
Hun er en som kan stå på kjøkkenet og mjaue rundt bena dine, så man tror hun tigger, mens hun virkelig bare vil ha enda mer vann ...
Burmeseren vår er dessuten veldig pratsom, hun mjauer og purrer for å være sosial, roper oss i møte når vi kommer inn døren eller om
hun vil kose.
En utrolig søt og morsom kosekatt som elsker mennesker, liv og røre. Burmeseren må virkelig oppleves ... :-)
Og det å ha en Abyssiner og en Burmeser i samme hus fungerer alldeles utmerket, de utfyller hverandre og er virkelig bestevenner.
|
