Abyssiner

Her er et bilde som jeg fikk tilsendt fordi min Abyssiner-hann EC Thamos Tigris er far til kattungen.

Kattungen holder til i Sverige, heter Isis, og er fotografert av Matilda

Vi er en hektisk «storfamilie» som fra før av besto av to voksne, tre barn og to store hunder. Da først hus-hunnkatten vår forsvant, og senere hus-hannkatten vår ble overkjørt, ble hjemmet vårt tomt (i den grad et så bebodd hus kan bli tomt.) Noe manglet, nemlig: KATTEN.

Når man er oppvokst med katt og siden bestandig i sitt voksne liv har hatt katter, merker man når de plutselig ikke er der lenger ...

Jeg bestemte meg denne gang for å gå inn for en rasekatt, og etter å ha lest om de forskjellige rasene sto mitt valg mellom Burmeser og Abyssiner.

Vi ønsket en sosial katterase, med utpreget livslyst, samt en katt som kunne takle nettop både en «kaotisk hverdag» med barn, samt hunder, og alt som følger med storfamilien.

Sommeren 2007 kom derfor Abygutten Findus (eller Thamos Hickory som han heter på papiret) inn i huset, han var da fem måneder gammel.

Findus tilbragte de første to ukene i huset vårt mer eller mindre under en sofa. Vi trodde vel tilslutt at han skulle bli boende under sofaen, men etter den andre uken og stadig flere småturer ut fra sofaen, ble han straks mer husvarm ...

Det var som om han trengte den tiden for seg selv bare for å iaktta alt som skjedde, og bli trygg, og straks ble han heldigvis både menneskekjær, og også god venn med hundene.

Abyssineren vår er en matglad katt (tynn som en strek er han dog, men sånn er jo rasen.) Han spiser omtrent ALT han kan komme over av rester, enten vi lar han få det i skålen, eller han drister seg til et besøk på komfyren/kjøkkenbenken. Det hender nemlig stadig vekk ...

Denne katterasen elsker menneskemat, og det er bare å innfinne seg i at den til enhver tid vil prøve å stjele maten din så fort den har sjansen ... ;-)

En annen Abyssiner-syssel er klatring. Katterasen er utrolig spenstig. Findus elsker å sittte høyyyt. Vi har 3,5 meter takhøyde, og han sitter helst oppunder taket/på pipa til peisen og iakttar kongeriket sitt.

Han liker også å sitte i vinduet og titte på alt som skjer. Kommer det en annen katt forbi eller en fugl, da er han virkelig i sitt ess.

Han har fått være utendørs litt i det siste, etter at han ble kastrert i høst. Men han er ikke videre begeistret enn så lenge, det er jo kaldt for en med så kort pels som han har, så han kommer fort inn igjen.

Dessuten er han en liten kløne, nettopp på grunn av klatringen. Han klatrer opp i høye trær, ut på de tynneste grenene, og kommer ikke ned igjen på egenhånd.

Med en Abyssiner er det greit å være forberedt på litt ekstraarbeid sånn sett. Men den greier seg jo fint som kun innekatt også, og da blir jo akkurat det tre-problemet sikkert ikke så relevant.

I høst ønsket vi å utvide familien ytterligere, mest for å gi Findus en lekekamerat, og da ble det Burmeser-selskap i hunnkatten Fia (Kattehula's Fiorella) på fire måneder.

Henne skal du få vite mer om senere :-)

Findus (høyre) og Burmeser-bestevennen Fia

Her er et bilde av min Ingave's Enya Graziella, som ikke det er stort annet å skrive om at hun er verdens snilleste og mest kosete Abyssiner du kan tenke deg.

I tillegg er hun er meget vakker, og det synes dommerne også.

Hun ble årets Abyssiner 2006 i NRR og beste Abyssiner i Norden hos Aby & Somaliringen skandinaviske rasering.

Hilsen fra en stolt eier, Bitta.

Jeg har en Abyssiner-jente, (N)Skyttens Nicole, som går under navnet Mira.

Hun er nå to år gammel, men er fremdeles bare en baby (tror hun).

Hun er en bestemt liten frøken, som vet hva hun vil.

Det beste hun vet er å erte bror Mario, som er halvt Siameser og halvt rørosing!

Vel, det er moro så lenge det er hun som styrer, men når Mario går lei og bli sint, da er det best å løpe og gjemme seg!

Når det er tid for mat dytter hun unna både Mario og elghunden Toya; her er det Mira som har førsteretten!

Hun skriker og maser som om hun sier; Se her da, her er jeg, jeg skal ha først! Fort deg, fort deg!!

Miras venner elghunden Toya og katten Mario, halvt Siameser, halvt rørosing!

Jeg har mange rare historier om denne dama.

Hun er for eksempel kjempeglad i elgkjøtt! Jeg hadde lagt en frysepose med nesten et kilo elgkjøtt på kjøkkenbenken så det skulle tines, men ikke lenge etter jeg hadde lagt den fra meg kommer Mira og tar posen i munnen, hopper ned fra kjøkkenbenken å løper inn i stua med byttet sitt! Det var et rart syn, posen var nesten større enn katten!

Også snakker hun en del, hvis hun ser noe ute gjennom vinduet lager hun rare lyder som om hun forteller oss at hun ser noe der ute!

Av og til kommer hun også med lyder som minner om latter, det høres ut som hun ler! Hehe, skal si det kommer mange rare lyder ut av munnen på denne dama!

Kunne fortalt mye mye mer, men da hadde dere aldri rukket å bli ferdige til jul! :-)

Her er to av mine Abyssinere.

IC Stian von Terp, som til daglig går ved navnet «Shadow», synes at det blir veldig kjedelig og mye ventetid på utstillinger.

Shadow er blå.

IC Thamos Honeymoon derimot, elsker å vise seg frem på utstillinger og her poserer hun stolt for fotografen.

Her er min nydelige Britney.

Britney er en veldig typisk Abyssiner: Leken, intelligent, oppmerksom og SÅÅÅ kosen.

Hun apporterer, og jeg kan prate med henne lenge før hun blir lei og går.

Britney har vært på én utstilling, hvor hun da ble Best-in-Show to dager på rad.

Dette er (N)Ororina's Heinrich von Schnellfahrer, til daglig Henrik.

Han er en ett år gammel viltfarget Abyssiner bosatt i Trondheim.

Han elsker all slags mat, meloner inkludert, og drikker helst vann fra dusjen.

Henrik liker seg best når han får være med på soverommet, noe han av og til klarer å sjarmere seg til. Han klatrer så høyt han kan komme og sitter gjerne på skulderen.